Om Erik Palmstedt

Bakgrunn og familie

Erik Palmstedt ble født 16. desember 1741 i Stockholm, som tvilling med broren Johan. Faren, Johan Palmstedt, var en kunstnerisk og musikalsk mann som tidlig hadde arbeidet i atelieet til den kjente maleren David von Krafft, og som siden ble musiker i det svenske hoffkapellet. Morfaren, skredder Amund Palm fra Södermanland, hadde fått borgerrett i Stockholm i 1706.

Familien bodde i kvartalet Västergötaland, i det som i dag er Götgatan 24, og siden på Bastugatan 12. Eriks far giftet seg i 1741 med Maria Segerlund, søster til stadskamrer Carl Segerlund — og samme år ble tvillingene Erik og Johan døpt i Storkyrkan.

Utdanning og karriere

Allerede som 14-åring begynte Erik i statsarkitekt Johan Eberhard Calbergs arkitektskole, der visestatsarkitekt König var hans lærer. To år senere, i 1758, ble han ansatt ved statsarkitektkontoret — først som kopist, men han gjorde seg raskt bemerket og avanserte til konduktør før han hadde fylt 19 år.

De første årene arbeidet han i stor grad med tegninger til private hus etter den store brannen på Södermalm i 1759. Allerede her viste han tydelig påvirkning fra fransk arkitektur, særlig fra J. F. Blondel og G. M. Oppenort.

Börshuset — hans store prosjekt

I 1767 fikk Palmstedt i oppdrag å tegne Börshuset i Stockholm. Han omarbeidet arkitekt Carl Johan Cronstedts tegninger og ble husets egentlige opphavsmann. Grunnstenen ble lagt i 1767, og i de neste syv årene ledet Erik byggeprosjektet — Stockholms største bygg på den tiden. Börshuset sto ferdig i 1778, nøyaktig samme år som han la ut på sin store Europareise. Bygget, som i dag huser Nobelmuseet, viser tidstypisk overgangen fra rokokko til gustaviansk stil.

En tøff periode — og Europareisen

I 1773 døde statsarkitekt Calberg, og König overtok stillingen. Erik Palmstedt ble visestatsarkitekt — en stilling han beholdt resten av livet. Deretter fulgte en rekke personlige tap: i 1775 døde faren Johan, 67 år gammel. Året etter døde tvillingbroren Johan, kun 35 år gammel. Og året deretter, i 1777, døde moren.

Det var kanskje ikke tilfeldig at Erik Palmstedt, 37 år gammel og fortsatt ugift, valgte å legge ut på en lang reise et år senere. Hans øverste sjef, overstatholder Carl Sparre, bidro til at han fikk beholde lønn under den to år lange ferden.

Reisen til Paris og Roma

I 1778–1780 foretok Erik Palmstedt en to år lang utenlandsreise gjennom Europa. Målet var å studere nye strømninger innen arkitektur — særlig monumentalbygg og det store oppbruddet fra barokken. I Roma studerte han antikk arkitektur grundig.

Palmstedt dokumenterte reisen detaljert i sin Resedagbok — med skisser, plantegninger og stilanalyser. Hans notater er bemerkelsesverdig direkte: enkelte byer og bygg beskriver han som «simple och fula», mens andre er «majestetiska och admirabela». Det var nettopp denne ærligheten som trolig hindret dagboken fra å bli utgitt i hans levetid.

En samling brev fra Palmstedt til Carl Sparre under reisen finnes i svenske Riksarkivet. Den originale Resedagboken oppbevares på Konstakademin i Stockholm, der den har ligget siden Palmstedt kom hjem — sammen med en stor samling tegninger og skisser.

Musikk, kunst og privatliv

Erik Palmstedt var sterkt musikalsk og spilte orgel og klaver. Han var organist i Riddarholmens kyrka fra 1763 til 1783, og i 1770 utga han en revidert koralbok. Carl Michael Bellman var skolekamerat og kom nesten daglig på besøk i Palmstedts hjem — og tilskrev flere av sine sanger til Erik og hans kone Gustava. Dikterfigurene Tirsis og Camilla er navnene Bellman brukte om ekteparet. Fiskarstugan ble skrevet til Gustavas fødselsdag.

I 1784, 42 år gammel, giftet Erik Palmstedt seg med den 25 år gamle Hedvig Gustava Robsahmsson i Storkyrkan. Gustavas mor var eneste barn til den rike hovkörsnären Nils Björk, og da Gustavas søster døde barnløs, tilfalt hele formuen familien Palmstedt.

I Palmstedts kunstnerhjem i Svartmangatan 22 omgiktes en rekke kjente kunstnere — blant dem komponisten Joseph Martin Kraus og maleren Elias Martin. Johan Sergel, som regnes som Sveriges største klassiske billedhugger, var jevngammel med Palmstedt og ble en nær venn etter at begge kom hjem fra sine lange studiereiser til Roma.

Verk etter Europareisen

Hjemkomsten i 1780 ble starten på Palmstedts mest produktive periode. Kong Gustav III ønsket å benytte alt det nye innen byggningskunst, og i 1781 fikk Palmstedt ansvaret for ombygging av Gripsholms slott ved Mariefred — der han blant annet skapte det runde teateret i Gripstornet.

Hans mest kjente verker fra denne perioden inkluderer Tullpackhuset (1783–90), utvidelse av operahuset, Arvfurstens palats og Norrbro. Han tegnet også sitt eget hus på Västerlånggatan 27 — Palmstedts hus — som dog ikke var fullført ved hans død. Utenfor Stockholm tegnet han blant annet Heby slott i Södermanland og Skinnskattebergs herrgård i Västmanland.

I 1791 ble han æresprofessor og medlem av Konstakademin, og i 1802 ble han utnevnt til rektor for arkitekturundervisningen. Den 4. april 1781 ble han dessuten medlem nr. 77 av Kungliga Musikaliska Akademien.

Personen Erik Palmstedt

Palmstedt beskrives som en arbeidssom person med stor kapasitet — en dyktig fagmann som etter hvert fikk stort ansvar. Men han ble også betraktet som irritabel og lett å komme i krangel med. Han var «mycket småväxt» og var plaget av sykdom store deler av livet.

Erik Palmstedt døde 12. juni 1803, 61 år gammel. Hans grav finnes i Storkyrkan i Stockholm — den samme kirken der han ble døpt som nyfødt i 1741, og der han giftet seg med Gustava i 1784.